Snart Oslo - couchsurfers!

Nå er det ca. ei uke til jeg flytter til Oslo. Hurra! Der skal jeg bo på 'Løkka med Fredrikke. Det blir supert.
Det eneste som mangler nå, er en jobb. Hmm. Heldigvis har jeg litt erfaring innenfor helse og omsorg, så satser på at det kan bli noe sånt. Jeg trenger ikke akkurat så veldig mye penger (sjekk tipsene i forrige bloggpost), så lenge jeg kommer litt over leia skal jeg klare meg.

Jeg flytter altså inn neste fredag, da kjører min far meg til Oslo med flyttelass, snille mannen. Dagen etterpå, på lørdagen, kommer en italiener som skal sove på sofaen ei natt. Han er nemlig en couchsurfer, og som meg, er han registrert på www.couchsurfing.org, et fantastisk fint nettsamfunn. Her kan man registrere seg, skrive litt om seg selv og sin sofa, og så kan man ta i mot couchsurfere eller gjøre det selv hos andre. Man skriver og får referanser fra personene man treffer, så kan folk se hvordan folk er. På denne måten kan man skaffe seg nye venner over hele verden, og samtidig gjøre noe fint, ved å la reisende bo gratis i din by. Det er også et poeng at man som vert skal ta seg tid til å være sammen med surferen, og gjerne vise vedkommende rundt i byen, så den reisende får opplevd byen på en fin måte. Man får, som sagt, ingen penger for å være vert (det er faktisk forbudt å kreve penger, og man kan bli kastet ut av nettsamfunnet om man gjør det), men de som besøker en tilbyr seg gjerne å lage mat f.eks. noe som kan være både koselig og pengesparende. Jeg registrerte meg på couchsurfing for ikke så lenge siden, og har allerede fått flere som ønsker å benytte sofaen. Man har selvfølgelig all rett til selv å bestemme hvem som får komme, og man har alltid muligheten til å si nei. Jeg anbefaler couchsurfing til absolutt alle som har lyst på en spennende opplevelse og til å bli kjent med nye mennesker og nye kulturer.
Man kan også melde seg inn i veldig mange forskjellige temagrupper og diskutere viktige og uviktige temaer.



I går haiket jeg alene for første gang. Det var ti minutter før bussen kom, og jeg tenkte, "hei, jeg kan jo prøve meg". Den andre bilen som kjørte forbi, stoppa. Mannen bak rattet var en utrolig koselig fyr, og han kjørte meg hele veien fra Søgne til Mandal (ca. en halv time). På den tida ble vi litt kjent, og han fortalte meg at han hadde tatt ut permisjon i dag (i går) for å reise til Sør-Afrika og jobbe med noe marint.. Jeg tror han snakka om falske rev. Han hadde kjøpt seg en gård utenfor Mandal, men hadde funnet ut at det ikke var det han ville akkurat nå. Vi snakka om livet, om vennskap, om penger, om katter og kråker. Alt i alt var det en kjempefin opplevelse, og jeg sparte de noen-og-seksti kronene det ville ha kostet meg å ta bussen (bussprisene er megastive på sørlandsruta!). Jeg ble overraska over at jeg fikk haik i det hele tatt på denne strekninga, da jeg har opplevd før at det er veldig vanskelig å få haik her på sørlandet. Folk er veldig skeptiske. Heldigvis for meg kjørte denne mannen forbi, med sin fine tanke om at "goes around, comes around", plutselig står en der, og neste buss går ikke før neste morgen. Da er det godt å vite at det er noen som plukker opp.

Mange vil vel tenke som min far, "er du gæren du?" fordi man sitter på med fremmede. Men jeg er veldig glad for at det fortsatt er mulig å ha litt tillit til folk, til tross for all skremselspropaganda. Og vi kjørte tross alt bare en liten strekning langs E39. Ikke akkurat det skumleste.



For et par dager siden så jeg en mann i en flyvemaskin. Du vet, en sånn med en stol, en maskin bakpå og en fallskjerm. Gud, det ser helt fantastisk ut. Tenk å fly der oppe, helt alene, høyt over alt. Han kjørte rundt litt med motoren, slo av motoren og seilte i lufta, helt til han landa igjen. Tenk hvilken frihetsfølelse! Åh, det vil jeg prøve. Jeg skulle jo ha tatt bilde av ham! Men det glemte jeg. Jeg satt nemlig oppe på fjellet mitt og leste Vesaas' "Fuglane". Fantastisk bok forresten. Anbefales.

Så sånn er det.
Live free.
Peace out.

Én kommentar

fredrikke dorothea bolette

09.sep.2010 kl.22:15

åh, ja, jeg gleder meg masse til du kommer!!!!

vi burde bestille plakaten fra dyrepark-butikken. hihi. etter vi har hengt opp postkasseskiltet vårt. hehehehe.

hurra hurra hurra. men joda, haiking. hvem var denne snille personen som slapp deg på?

/fredrikke

Skriv en ny kommentar

lotuspus

lotuspus

19, Mandal

Jeg er en stor mandalitt som har bosatt seg i storbyen. Nærmere bestemt landets hovedstad. Er 19 år, og er veldig interessert i miljøvern, matfordeling, rettigheter, etikk, politikk osv. Jeg er en såkalt "hippie", og blir mer radikal for hver dag som går. Derfor er det jo ganske spennende å følge med!

Kategorier

Arkiv

hits